PRIVATE STRAFFESAKER.

Straffeprosessloven har regler om at du kan gå til privat straffesak mot noen dersom påtalemyndigheten av en eller annen grunn ikke gjør det.

Denne rett er det dessverre ikke mange som bruker.  Kanskje er det for at folk ikke kjenner regelen, eller kanskje er det fordi en må betale kostnadene med straffesaken selv. Men husk at det ikke er noe gebyr å betale til retten når du tar ut stevning i en privat straffesak. 

Du har kanskje vært i den situasjon at du har hatt innbrudd i hus eller bil, eller at du har blitt slått ned på by'n, og der du vet hvem gjerningsmannen er, og kan dokumentere dette f.eks. med vitner.

Du anmelder saken og får så beskjed fra politiet om at saken er henlagt av kapasitetshensyn, det vil si at politiet ikke forfølger saken fordi de ikke har tid eller penger til dette.

I slike saker kan du altså selv ta ut stevning mot gjerningsmannen og få han dømt i en straffesak, der du også kan ta med krav om dekning av ditt økonomisk tap som en del av straffesaken.

Det samme gjelder for saker der påtelemyndigheten mener at gjerningsmannen ikke er skyldig, eller der påtalemyndigheten mener de ikke kan bevise at gjerningsmannen er skyldig, og da henlegger saken.

Det er imidlertid regler for når du kan ta ut stevning i privat straffesak. Du må/bør anmelde saken til politiet, og så bør du påklage en henleggelse til statsadvokaten. Når statsadvokaten også henlegger saken har du en måned på deg til å ta ut stevning i en privat straffesak.

For tingretten trenger du ikke å bruke advokat, men vårt råd er at du bør gjøre det for å ha størst mulighet til å få en fellende dom.

Når det gjelder kostnader med en slik sak bør du undersøke med ditt forsikringsselskap om de kan betale kostnaden med straffesaken for deg.

Husk også at du kan ta ut stevning i privat straffesak i saker der du f.eks. har anmeldt en polititjenestemann, politiadvokat eller statsadvokat til Spesialenheten for politisaker, og der din anmeldelse er henlagt.  Etter å ha klaget til Riksadvokaten og fått bekreftelse på henleggelse der kan du ta ut stevning i privat straffesak dersom du føler for det.

Nedenfor finner du kopi av kapittel 28 i straffeprosessloven.  Det har vi kopiert fra www.lovdata.no .

Så neste gang du mottar en melding fra påtalemyndigheten om at din anmeldelse er henlagt vet du nå at du fortsatt har en mulighet til å forfølge saken selv, dersom du har tid og penger til dette.

Tilbake til forsiden

 

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven )

Kap 28. Private straffesaker.

§ 402. Etter reglene i dette kapittel kan fornærmede ved privat straffesak forfølge:

1) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige,
2) straffbar handling som ikke påtales av det offentlige med mindre det finnes påkrevd av allmenne hensyn,
3) andre straffbare handlinger såfremt påtalemyndigheten har nektet å etterkomme en begjæring om offentlig påtale eller har frafalt en påbegynt forfølging uten at dette har hjemmel i §§ 69 eller 70.

       Sak om ærekrenkelse behandles som sak etter nr. 2, selv om den bare gjelder mortifikasjon.


§ 403. Sak etter § 402 første ledd nr. 1 eller 2 må reises innen de frister som er nevnt i straffeloven § 80.

       Er begjæring om offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 2 fremsatt innen den nevnte frist, og påtalemyndigheten beslutter ikke å reise påtale, er det tidsnok å reise sak ved å inngi stevning innen en måned etter at fornærmede har fått melding om påtalemyndighetens beslutning. For den som ikke har fått noen melding, er fristen tre måneder fra påtalemyndighetens beslutning.

       Er beslutning om ikke å forfølge saken tatt av tjenestemann i påtalemyndigheten som ikke selv har rett til å reise tiltale, har fornærmede en tilsvarende frist til å kreve saken innbrakt for den påtaleberettigede. Dette gjelder likevel ikke i saker hvor riksadvokaten har besluttet at forfølgingen skal innstilles etter § 64 første ledd annet punktum.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.


§ 404. Er det besluttet offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 2, kan fornærmede slutte seg til forfølgingen. Fornærmede har i så fall de samme partsrettigheter som en saksøker i en privat straffesak. Dette har likevel ingen betydning for fornærmedes stilling som vitne.

Endret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.


§ 405. Når begjæring om offentlig påtale i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 3 er avslått, må stevning inngis innen de frister som er nevnt i § 403 annet ledd. Regelen i § 403 tredje ledd gjelder tilsvarende.


§ 406. Har påtalemyndigheten besluttet å frafalle en reist påtale for straffbar handling som nevnt i § 402 første ledd nr. 2 eller 3, kan fornærmede overta forfølgingen og tre i påtalemyndighetens sted slik saken står. Erklæring om dette eller stevning etter § 412 må være sendt retten innen de frister som er nevnt i § 403 annet ledd. Har påtalemyndigheten reist saken etter reglene om rettergangsmåten i militære straffesaker i §§ 463 flg, skal saken fortsette etter reglene i dette kapittel.

       Frafaller påtalemyndigheten saken etter at hovedforhandling er begynt, kan fornærmede ikke overta forfølgingen med mindre saken gjelder ærekrenkelse.

Endret ved lov 24 juni 1994 nr. 36 (i kraft 1 juli 1997).


§ 407. Frafaller påtalemyndigheten sak om ærekrenkelse etter at hovedforhandling er begynt, skal den straks underrette fornærmede om det.

       Er fornærmede til stede i rettsmøtet og vil overta forfølgingen, må han straks gi erklæring om det. Retten kan gi ham slik utsettelse som finnes nødvendig for videre fremme av saken.

       Er fornærmede ikke til stede, skal saken utsettes. Vil han overta forfølgingen, må han gi retten erklæring om det innen to uker etter at han har fått melding om at påtalemyndigheten har frafalt saken. Retten berammer i så fall fortsettelse av hovedforhandlingen snarest mulig.

       Dersom fornærmede ikke gir erklæring om at han overtar forfølgingen, avsies frifinnelsesdom når vilkårene etter § 73 første ledd foreligger. Det samme gjelder om han overtar forfølgingen, men senere trer tilbake.

       Når det er avsagt dom i offentlig sak om ærekrenkelse og påtalemyndigheten ikke anker, kan fornærmede gjøre dette. Fristen for ham regnes i så fall fra det tidspunkt da fristen for påtalemyndigheten utløper. Blir en anke fra påtalemyndigheten frafalt, gjelder reglene i § 403 tilsvarende. For øvrig gjelder reglene om anke over dom fra en saksøker.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 408. Er det flere fornærmede, kan enhver av dem utøve påtaleretten uavhengig av de andre. Har noen av dem reist påtale, har de andre bare rett til å tiltre saken i den stilling den står.


§ 409. I privat straffesak får reglene om påtalemyndigheten i kap 19 og 21-24 og 26-27 anvendelse på saksøkeren. For øvrig følges de regler som gjelder om offentlige straffesaker så langt det er mulig og ikke noe annet er bestemt. Under sakens gang bør retten gi partene den veiledning som trengs for å forebygge eller rette feil og forsømmelser i rettergangen. Retten skal påse at saken fremmes uten unødig opphold.

       I sak om ærekrenkelse er forsvarer unødvendig.

       Er fornærmede umyndig, antas å være i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 jan 1997 nr. 11 (i kraft 1 jan 2002 iflg. lov 15 juni 2001 nr. 64).


§ 410. I lagmannsrettssaker må saksøkeren anta en advokat til å føre saken. Bare gjennom ham kan saksøkeren utøve de rettigheter han har under saksforberedelsen og hovedforhandlingen.

       Ellers kan saksøkeren opptre personlig eller ved prosessfullmektig etter reglene i tvisteloven kapittel 3.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 411. Retten kan pålegge saksøkeren å møte personlig.

       Han kan pålegges å bekrefte sin forklaring ved forsikring.

       Han har de samme plikter som et vitne til å forklare seg og legge fram dokumenter og andre bevis.


§ 412. Privat straffesak reises ved stevning, med mindre tiltalebeslutning allerede er forkynt. Stevningen underskrives av saksøkeren eller hans prosessfullmektig og skal inneholde det som er bestemt om tiltalebeslutningen i § 252 første og tredje ledd.

       Finner retten at den av eget tiltak må nekte å fremme saken, gjør den saksøkeren oppmerksom på det. Blir mangelen ikke rettet innen en frist som retten fastsetter, avvises saken.

       Blir saken ikke avvist, lar retten stevningen forkynne for saksøkte med oppfordring om å gi skriftlig tilsvar innen en frist som retten fastsetter. Fristen kan forlenges. Når tilsvar er innkommet eller fristen for dette er utløpt, kaller retten inn partene til rettsmøte under saksforberedelse. I stedet for å gi oppfordring om skriftlig tilsvar, kan retten straks beramme slikt rettsmøte.


§ 413. Etter begjæring av saksøkte kan retten bestemme som vilkår for fremme av saken at saksøkeren skal stille sikkerhet for saksomkostninger som han måtte bli pålagt å betale saksøkte.


§ 414. Når fornærmede overtar en forfølging etter at tiltalebeslutning er forkynt, gjelder reglene i § 412 annet ledd tilsvarende. Blir saken ikke avvist etter disse regler, skal saksøkerens erklæring om at han overtar forfølgingen, forkynnes for saksøkte. Samtidig gis saksøkte oppfordring om skriftlig tilsvar, eller han innkalles til rettsmøte etter reglene i § 412 tredje ledd.


§ 415. I sak etter § 402 første ledd nr. 2 som reises av eller mot offentlig tjenestemann, og i sak etter § 402 første ledd nr. 3, skal saksøkeren gi påtalemyndigheten kopi, samtidig med at stevning inngis eller erklæring om at han overtar forfølgingen sendes retten. Retten gir påtalemyndigheten melding om rettsmøter under saksforberedelsen og om hovedforhandlingen.

       Påtalemyndigheten har i slike saker rett til å opptre, føre bevis og nedlegge påstand. Den kan overta forfølgingen selv om den tidligere har nektet å reise påtale eller har innstilt en påbegynt forfølging.

       Overtar påtalemyndigheten saken, kan saksøkeren slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.


§ 416. Dersom retten etter at rettsmøte under saksforberedelsen er holdt i sak som nevnt i § 402 første ledd nr. 3, finner at det ikke er fyldestgjørende grunn til privat påtale, skal den avvise saken.

       Ved avgjørelsen skal retten særlig legge vekt på utsikten til at det kan føres bevis for at saksøkte er skyldig, den interesse saksøkeren og det offentlige har i forfølgingen, og den skade saksøkte kan bli påført ved rettergangen selv om han blir frifunnet.

       Før retten tar avgjørelse, kan den innhente ytterligere opplysninger. Den kan avhøre parter eller vitner selv eller ved en annen domstol eller ved politiet.


§ 417. Retten kaller inn parter, vitner og sakkyndige.

       Bevisopptak forut for hovedforhandling kan holdes når retten finner at vilkårene i § 270 første ledd er til stede. Begjærer en part at det skal tas annet rettergangsskritt, avgjør retten om det er tilstrekkelig grunn til å etterkomme begjæringen.

       Retten kan også av eget tiltak beslutte bevisførsel.

       Avgjørelser som nevnt i denne paragraf, tas av den rett som har saken. Retten gjør henvendelse til den domstol som skal holde bevisopptak eller foreta annet rettergangsskritt.


§ 418. Som vilkår for å kalle inn vitner, oppnevne sakkyndige eller beslutte bevisopptak eller annet rettergangsskritt etter begjæring av en part, kan retten kreve innbetalt et tilstrekkelig beløp til å dekke utgiftene. Finner den at begjæringen har vært begrunnet, utredes utgiftene av staten. Retten kan også bestemme at utgifter til vitner som møter frivillig og til sakkyndige som ikke er oppnevnt, skal utredes av staten.


§ 419. Om megling og forlik i retten gjelder tvisteloven kapittel 8 I og 19 IV.

       Trer saksøkeren tilbake fra forfølgingen, heves saken. Han kan da ikke ta forfølgingen opp på ny.

       Uteblir saksøkeren fra rettsmøte som nevnt i § 412 tredje ledd eller § 414 eller fra hovedforhandlingen, uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, og heller ikke noen prosessfullmektig møter for ham, betraktes han som trådt tilbake. Det samme gjelder om han oversitter frist som retten har satt etter § 409 første ledd fjerde punktum, eller unnlater å etterkomme pålegg eller plikter etter § 411.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 420. Er saken hevet etter reglene i § 419 tredje ledd, kan retten omgjøre sin kjennelse dersom saksøkeren gjør sannsynlig at det forhold som begrunnet hevningen, ikke kan legges ham til last. Begjæring om omgjøring må fremsettes innen utløpet av fristen for å anke kjennelsen. Reglene i § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 421. Vil saksøkeren anke dommen til lagmannsrett, må han anta en advokat til å utføre saken. Ved anke til Høyesterett må han anta en advokat med rett til å føre saker for Høyesterett.

       Ankefristen løper fra forkynningen av dommen. Ankeerklæringen må forkynnes for saksøkte innen utløpet av fristen.

       Reglene i § 415 gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 422. Møter ingen advokat for saksøkeren ved sakens behandling i Høyesterett eller lagmannsretten eller under rettsmøte som nevnt i § 412 siste ledd eller § 414, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig fravær, avvises saken. Det samme gjelder når saksøkeren oversitter frist som retten har satt etter § 409 første ledd fjerde punktum. Saken skal også avvises når saksøkeren unnlater å etterkomme pålegg eller plikter etter § 411.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 423. Når saksøkte anker dommen i sak som ikke gjelder ærekrenkelse, overtar påtalemyndigheten forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen blir forkynt for saksøkeren. Denne kan slutte seg til forfølgingen etter reglene i § 404.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 424. Når saksøkte anker dommen i sak om ærekrenkelse, gjelder reglene i § 421 og § 422 første og annet punktum tilsvarende for ham.

       For saksøkeren gjelder i disse tilfeller reglene i § 419 tredje ledd tilsvarende. Blir saken hevet etter disse regler, oppheves den påankede dom så langt den er påanket av saksøkte.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.


§ 425. Når en anke over dom er avvist etter § 422 eller § 424 første ledd, eller saken er hevet etter § 424 annet ledd, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 80 (i kraft 1 aug 1995), 17 juni 2005 nr. 90 (i kraft 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr.

Databasen sist oppdatert 3. nov 2009

Tilbake til forsiden