VARETEKT.                                                                      Les rundskriv om varetekt. Klikk her !!

 

For at du skal bli varetektsfengslet i en sak må politiet for det første ha skjellig grunn til å mistenke deg for å ha gjort en bestemt straffbar handling før de krever varetektsfengsling.

Med skjellig grunn menes at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at du har begått en bestemt straffbar handling. For det andre må forholdet kunne føre til mer enn seks måneders fengselsstraff. Dette utgjør de generelle vilkårene for varetekstfengsling.

Videre må det enten være fare for at du vil flykte, ødelegge bevis eller begå nye straffbare handlinger. Dersom det vil stride imot den alminnelig rettsoppfatning at du slipper varetekt, kan også dette medføre at du må sitte i varetekt. Det holder at ett av disse vilkårene er oppfylt.

 Mer om de enkelte fengslingsvilkår:

1                    SKJELLIG GRUNN TIL MISTANKE. ( Strpl. § 171 )

Med dette menes god eller rimelig grunn. Det skal foreligge objektive holdepunkter for mistanken og det kreves at det er mer sannsynlig at siktede har begått den handling saken gjelder enn at han ikke har det, med andre ord det er et krav om sannsynlighetsovervekt.

2                    UNNDRAGELSESFARE. ( Strpl § 171, nr. 1)  

Det kreves objektive momenter for å konstatere at unndragelse fra straffeforfølgning er sannsynlig.  Sannsynlighetsovervekt kreves ikke.

3                    FARE FOR BEVISFORSPILLELSE. ( Strpl § 171, nr. 2)

Moment som tillegges vekt er: 

-   siktede ønsker ikke å avgi forklaring

-   politiet arbeider fortsatt med å avhøre personer

-   det er satt opp pågripelse på andre personer, disse må avhøres

-   kontakte andre involverte

-   kontroll med kommunikasjon. 

Siktedes mulighet for å tilpasse sin forklaring under en straffesak til de bevis som foreligger omfattes ikke av bestemmelsen.  Rt.1996 (1089)

Det er ikke tilstrekkelig at den siktede ’’ vil kunne forespille bevis ’’ . Loven krever en nærliggende fare for at siktede vil gjøre dette.  Rt.1997 (87).

Det forutsettes at det foreligger en ’’ nærliggende fare ’’ for bevisforspillelse. Det er ikke tilstrekkelig at en siktet har mulighet for å påvirke vitner. Rt 1997 ( 1902 ).  

4                    GJENTAKELSESFARE. ( Strpl § 171, nr. 3 )

Moment som tillegges vekt er:

-   siktelsens omfang

-   beslag i saken

-   forklaring fra andre impliserte

-   tidligere saker

Det kreves en sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at siktede skal begå lovbrudd om han ikke varetektsfengsles.  Tidligere domfellelser behøver ikke i seg selv å være nok til å konstatere tilbakefallsfare.  Rt1997 ( 98 ).

Lovgiver bruker ordet ’’ kvalifisert ’’ gjentakelsesfare for å vise de strenge krav som her gjelder.  RT1997 ( 929 ). + Rt1997 (1291). Det må foreligge en sterk grad av sannsynlighetsovervekt.

5                    IKKE UFORHOLDSMESSIG  INNGREP. ( Strpl  § 170 a )

Moment som skal vurderes er: 

-   ikke uforholdsmessig inngrep tatt i betraktning siktelsens omfang ?

-   forventet straff

-   forholdene forøvrig

6                    FENGSLINGSSURROGATER. ( Strpl  § 188 ). Løftet skal gis skriftlig.    

                  § 181         

                      -   fremstille seg til politiet på bestemte tider

-   ikke forlate et bestemt oppholdssted

-   andre vilkår, innlevere pass, førerkort, etc.

-   vurdert, ikke funnet anvendelig ?? 

§ 188        

-    kausjon, deponering, pantsettelse

-   plassering på institusjon eller kommunal boenhet

  NB!

I en situasjon der det er aktuelt med varetektsfengsling er det viktig å notere seg reglene i EMK art 6, nr.3:    Enhver som er siktet for en straffbar handling skal ha følgende minsterettigheter:

                                    3b:            få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar

Dette betyr at forsvarer skal ha saksdokumentene så tidlig at han har mulighet både til å sette seg inn i disse samt ha et forsvarlig møte med sin klient før fengslingsmøtet starter.

Tilbake til forsiden